Harald "Dutte" Berg

Harald Berg er et ikon i nordnorsk fotball og av mange som så ham spille regnet som den beste spilleren i så vel Lyn som Norge gjennom tidene. "Dutte" fikk 4 sesonger i Lyn, han spilte 102 kamper og scoret 89 mål. Han ble seriemester, to ganger cupmester, toppscorer i serien , scoret mål i tre cupfinaler, fem mål i en seriekamp mot Viking og to ganger på Camp Nou mot Barcelona. Etter tiden i Lyn spilte han en rekke sesonger i Nederland hvor han også hadde stor suksess.

Grand Hotel på Lyns 75 års Jubileum i 1971

Dutte kom til Oslo for å studere hotellfag. Hans kjennskap til Lyn fra før av var begrenset, men han hadde møtt på klubblegenden Tom Blohm da denne hadde et treningsopplegg i Bodø i 1962. På landslaget hadde han pratet med Sveinung Aarnseth som hadde ivret for at han skulle velge Lyn hvis han flyttet sørover. Han jobbet på Grand i fire år, men følte ikke han var på riktig hylle. Hotellfaget kom tidvis i veien for treninger og det hendte mer enn en gang at han var på jobb til 3-4 om natta dagen før kamp. Selv om studiene kunne gå utover fellestreningene trente han mye på egen hånd. Han fokuserte på spurt og de områdene han mente han trengte å forberede. Dermed trente han etter eget utsagn totalt sett mest på laget. Presset med jobb ved siden av fotballen var størst i sesongene 1966 og 1967 og disse regner han som sine svakeste i Lyndrakta. Skjønt svake: I Harald Bergs fire sesonger ble Lyn aldri dårligere enn nummer tre i serien og kom som kortest til semifinalen i cupen.

Forsiden av kampprogrammet.

Den første sesongen ble han en åpenbaring. Overgangen hadde vært tøff fra den nord-norske fotballen, men Dutte tok nivået raskt og markerte seg med 19 mål på 17 spilte seriekamper og toppscorertittel da Lyn tok sølv i serien. Høydepunktet og det mange fortsatt regner som hans beste kamp i Lyntrøya var 7-1 borte mot det årets seriemester hvor han scoret ett av målene. Også den påfølgende kampen med 5-3 seier mot Derry city i Europacupen står for ham som et sterkt minne fra årene i Lyn. Allerede etter denne sesongen fikk han tilbud fra Feyenoord, men han takket nei fordi han skulle fullføre studiene. Den dag i dag skjønner han fortsatt ikke helt hvordan han kunne ende opp på den beslutningen. Flyten av spillere mellom landene den gangen var svært begrenset og dette var i utgangspunktet en helt unik sjanse. Lyn skulle derimot få stor glede av beslutningen i de kommende sesongene.

I sin andre sesong i Lyn ble det færre mål i serien, bare 4, på et Lynlag som tok bronsemedalje, men i cupen øste han inn scoringer, hele 13, hvorav to i semifinalen og ett i finalen. Dette ble Duttes første cupfinale, men langt fra den siste. "Jeg skulle gjerne spilt cupfinale hvert år og tapt hver gang. Sånne kamper gledet jeg meg til og var aldri nervøs. Du må tørre å vinne. Er du først i en finale må du søren ikke være redd. Da må du ha det mentale på plass. Det er tross alt bare en fotballkamp. Du må ikke sette sånne mål at det er kun seier som teller." I løpet av karrieren spilte han tre cupfinaler for Lyn og scoret i alle, og senere spilte han cupfinaler både i Nederland og for Bodø/Glimt. For Harald Berg kunne ikke anledningen bli for stor. "Dess viktigere kampen var, dess bedre forberedt var jeg. Jo bedre en motspiller var, jo bedre trivdes jeg, for jeg skulle ta rotta på ham."

Teksten fortsetter under bilde. Harald "Dutte" Berg, Norge - Sverige 3 -1 på Ullevaal stadion 1967. Foto: Scanfoto

I 1967 fant han igjen scoringsformen også i serien og endte på 14 seriemål og 9 cupmål. To mål i både semi- og finale i cupen, det første mot bydelslaget, lot seg så absolutt høre og forteller litt om hans evne til å prestere ved de store anledninger. Om sine egne ferdigheter som spiller sier Berg: "Når jeg spilte mot de beste passet jeg alltid på at de fikk kjenne at jeg var der hele tida. Ikke brutalt, men hardt. Alle sier at det verste å spille mot er en aggressiv spiller, og da sier jeg, hvorfor er du ikke en aggressiv motspiller selv? Jeg var en lagspiller, men hadde klare krav til medspillerne. "De som ikke ga alt kunne skikkelig få høre det av Dutte.

1968-sesongen var selvfølgelig den helt store. 19 seriemål, 6 cupmål og tre europacupscoringer ble det. Lyn tok som første lag i Norge the double, og ble det første norske laget til å nå kvartfinalen i Europacupen. To av Bergs mål i Europacupen kom mot selveste Barcelona i den første kampen. "Det som var bra med Barcelonakampene var at vi var med i begge kampene. Hadde vi snudd på hva som var borte og hjemme så hadde vi ligget an til å gå videre både på 2-0, men også da vi ledet 2-1 i den andre kampen. Vi ble sikkert litt undervurdert, men det var uansett bra å score fire mål mot dem." Det var lenge siden sist Barcelona hadde sluppet inn to mål i en kamp på hjemmebane og nå skjedde det i to kamper på rad. Fra dette legendariske Lynlaget trekker han fram laget som helhet. Det var en gruppe som var i flytsonen, men han stiller seg spørsmålet om hvor gode de kunne ha vært hvis de hadde hatt samme rammer som den profesjonelle fotballen. Når det gjelder enkeltspillere var han begeistret for samarbeidet med Ola Dybwad-Olsen. "Det er enkelte spillere hvor du bare vet at sånn beveger han seg. Da er det om å finne de tima ballene til ham. Og det her med timing, det må du ha innbygd. Det var nok noe av min force i alle år, og ikke vet jeg hvordan, for jeg trente aldri på det." Rosen sitter løst også om flere av de andre medspillerne: "Vi hadde en ordentlig god keeper på streken. Jon P. Austnes kom som en åpenbaring. Jan Berg var mye bedre enn ryktet tilsa. Han kunne legge disse fine innleggene som det måtte bli mål av. Andreas Morisbak og Kjell Saga var flotte ledertyper, rolige og solide som fjell." 68-laget feide over det meste av motstand, men gikk på to kjempesmeller (1-10 og 1-6) mot Strømsgodset. Harald Berg viste noe av hvilken spiller han var med hvordan han kom tilbake. Det første tapet kom i siste kamp før ferien, og etter beinhard sommertrening scoret Harald fem mot Viking i 11-2 seieren. Det andre tapet var generalprøven til cupfinalen hvor Lyn var suverene med 3-0 mot Mjøndalen og Dutte scoret kampens siste mål.

Årets sportsbilde i 1968. Teksten fortsetter under bilde. Harald «Dutte» Berg stuper mot mål i cupfinalen mot Mjøndalen. Mjøndalen-spilleren (t.v.) er Terje Svendsen og keeper Jan Erik Larsen. Foto: Aftenposten

Etter denne sesongen fikk Dutte et nytt tilbud fra Nederland og denne gangen reiste han til Ado i Haag. Her møtte han mange av de nederlandske 70-talls stjernene, og særlig Johan Cruyff. Med profesjonell kontrakt i Nederland fikk han mer helhet i opplegget. Treningsprinsippene var mye av de samme, men treningsmengdene var større og det var mer rom for å få skikkelig hvile mellom treninger i stedet for å gå mellom jobb og trening som i Norge. I Haag trente han for eksempel stort sett to økter tirsdag til fredag, en økt lørdag og spilte kamp søndag. Bare mandagene var fri. Dette var selvfølgelig en stor overgang fra Lyn som trente tre ganger i uka.

Meritter for Lyn:
Lynkamper/mål:	102/89
Landskamper/mål:	43/12 (27/9 som Lynspiller)
Serie: Gull 1968, sølv 1965, bronse: 1966,1967
Cup: Gull: 1967, 1968, sølv: 1966
Toppscorer i serien 1965
Årets lag i VG: 1965,1967,1968
Var ytterligere tre ganger på Årets lag i Norge og en gang i Nederland. Årets spiller i Norge 1979

Landskampen han spilte mot Finland i 72 har blitt trukket fram som tidenes beste landskamp av en nordmann. Selv vil han ikke være med på at han selv kan være tidenes beste norske spiller for det må være en fra 90-tallet hvor den norske landslagsfotballen tok av. "Norsk fotball har gjennomgått en enorm utvikling fra 60-70 tallet hvor det var amatørfotball til profesjonaliseringen som kom på 90-tallet. Da jeg spilte på landslaget var jeg dermed mye bedre trent enn de andre på laget fordi jeg var den eneste proffen."

Harald forteller om større generell interesse for Oslofotballen i hans tid i Lyn og sier det følgende om publikum: "Hjemmepublikummet ga en egen dimensjon til spillet. Jeg hadde alltid en enorm respekt for publikum og turte ikke spille en dårlig kamp for dem."

"Lyntida var fire år med en fin gjeng som jeg satt veldig pris på. "avslutter Berg og legger til at han fortsatt har sporadisk kontakt med noen av medspillerne fra den gangen. Harald Berg har en helt unik statistikk som Lynspiller, og hans teknikk og briljante spill vil aldri bli glemt av de som fikk oppleve ham i verdens vakreste drakt.