Cupfinalen 1994
1994 var sesongen da Lyn skulle feie gjennom serien og direkte tilbake til Tippeligaen etter det forsmedelige nedrykket året før. Sånn gikk det ikke, faktisk var vi aldri i nærheten av noe opprykk, men i cupen gikk alt så mye bedre. 26 år etter klubbens åttende og foreløpig siste cupgull og 24 år etter vår siste cupfinale var vi endelig på plass på Ullevaal i cupens sjuende runde igjen.
Veien til Ullevaal:
Det hele begynte borte mot Selbak, og Lyn hadde full kontroll tross jevne sifre. I 2. runde kom Ski til Ullevaal og på nytt ble det temmelig grei skuring. To mål for, ingen imot og avansement til tredje runde. Her ble det tur til Tønsberg hvor Eik ga oss skikkelig kamp. Vertene tok ledelsen tidlig og beholdt den til en drøy time var spil. Etter hvert snudde Lyn det hele med scoringer av Jan Derek Sørensen og Ronny Johnsen. I fjerde runde ble det nok en hjemmekamp, denne gangen mot Tippeligalaget Ham-Kam. To flotte mål ved Rune Skarsfjord og Stein Amundsen, det siste på et langskudd fra 25 m. var nok til å sende Lyn til kvartfinale. Her ventet enda ett 1. divisjonslag, Hødd. 13 Bastionærer tok turen på en onsdag og stilte seg opp på noen paller bak det ene målet. Innsatsen ble belønnet med en forrykende kamp som endte 5-3 til Lyn etter ekstraomganger. Anders "Pekka" Eriksson og Jan Derek Sørensen satte inn de avgjørende ballene i forlengelsen. Til semifinalen slo vi følge med avdelingskollega Moss, 1. divisjonslaget Molde og Rosenborg. At trekningen ga oss Moss var dermed helt greit. Dette året ble semifinalene spilt over to kamper (Lyn - Moss 2-0 og Moss - Lyn 2-1). To mål av Jo Tessem og en strafferedning av Ståle Oldeide på Ullevaal ga oss ett godt utgangspunkt, og med Stein Amundsens tidlige mål i Moss var det ikke lenger tvil selv om Moss vant sin hjemmekamp med 2-1. Molde slo meget overraskende ut Rosenborg i den andre semifinalen, og Lyn møtte dermed bare ett Tippeligalag i cupen dette året.
Cupfinalefesten
Bastionen som den gangen hadde mellom 100 og 200 medlemmer satset hardt på festligheter før cupfinalen. Man leide lokale på Majorstua og fikk Penthouse Playboys til å spille, men oppmøtet var sørgelig og gildet hadde nær brukket ryggen på en den gang liten supporterklubb.
Cupfinalen
Jo Tessem kommer seg forbi, 1-0 til Lyn Foto: PH (rbnett.no) |
23. oktober var det uansett klart for cupfinale. VG-svingen var fullpakket med rødhvite og forventningene stod i taket. Kampen åpnet perfekt sett med Lynøyne. Morten Bakke i Moldemålet klønet det til for seg, og Jo Tessem kunne spasere inn 1-0. Dessverre ble Lynkeeper Ståle Oldeide inspirert av tabben og gjorde selv en feil som resulterte i 1-1 bare tre minutter senere. Kampen holdt ikke all verden til kvalitet, men Molde tok etterhvert kommandoen, og tre minutter før pause tok de også ledelsen på et heldig mål via armen til Ole Bjørn Suindgot. Tre minutter etter pause la Arild Stavrm på til 3-1 og det hele virket avgjort. Nå våknet imidlertid Lyn, og det var fortsatt en drøy halvtime igjen da Jan Derek Sørensen reduserte til 2-3. Lyn dominerte resten av kampen og jaktet intenst på utligning. Arild Stavrum hadde en avslutning i tverrliggeren, men det var Lyn som skapte mest. På overtid blir Sture Fladmark lagt ned i feltet av Ole Bjørn Sundgot. Klar straffe for alle andre enn dommer Terje Singsaas, som dessverre hadde det avgjørende ordet og nok snøt Lyn for ekstraomganger. Man kan spørre seg om hvordan NFF kunne unnlate å vurdere Singsaas som inhabil etter at Molde signerte kontrakt med sønnen hans uka før cupfinalen, men det var nok bare en feilvurdering, ikke forutinntatthet, som avgjorde.
Alt i alt en fantastisk cupsesong for Lyn, men en trist kveld, og vi måtte fortsatt vente på Lyns 11. nasjonale mesterskap.Lagbilde Lyn 1994