Alle gode ting er tre - Veien tilbake til Norgestoppen
Da Lyn rykket ned til 2. divisjon i 1981 begynte den mørkeste perioden i klubbens fotballhistorie.
Etter tre sesonger i 2. divisjon måtte de røde hvite og blå til og med bite i det sure eplet og ta
steget ytterligere ett steg ned. Oppholdet i 3. divisjon ble kortvarig, men det var med minste
mulige margin man klarte å rykke opp. Til slutt var det bare målforskjellen som gjorde at det var Lyn,
og ikke Bjørkelangen som tok steget opp. Nå begynte kampen for igjen å etablere seg som et topplag i
norsk fotball. Tre ganger rykket Lyn opp før vi igjen kan si at laget var etablert. Vi skal se nærmere
på de tre opprykksesongene.
1990
Lyn gikk ut før sesongen med målsetning om å rykke opp. Tom Sundby skulle styre Lyns midtbane og det
var stilt store forventninger til laget. Allerede etter et par kamper skrev da også Aftenposten at
Lyn så ut som en meget god opprykkskandidat etter solid spill både offensivt og defensivt.
I tredje siste kamp møtte Lyn opprykksrival Eik-Tønsberg, men etter sløsing med sjansene og tre
annullerte mål fra Tom Fodstad endte det 1-1 og var fortsatt åpent.
I siste serierunde møtte Lyn avdelingens svakeste lag hjemme, og med seier var det klart at
Lyn ville være tilbake i vår øverste divisjon. Samtidig spilte Eik borte mot Fredrikstad.
Lyn var foran på målforskjell og det hele virket avgjort. Dessverre leverte Lyn en av sine
aller svakeste kamper dette året. Sjansene var der, men avslutningene ble for dårlige. Allikevel
tok Lyn ledelsen etter en time ved Tom Fodstad. Det holdt ikke. Sprint utlignet på sin eneste sjanse.
På overtid stod publikum og spillere igjen. Nå var vi avhengige av resultatet fra Fredrikstad.
Hvis Eik ikke hadde scoret kunne Lyn igjen spise kirsebær med de store. Til slutt kom beskjeden over
speakers anlegg. Det var slutt i Fredrikstad, og 0-0, Eik hadde ikke klart det. Lyn var tilbake i
toppen etter ni sesongers fravær.
1996
Dette var året da Lyn fylte 100 år. Sesongen var ikke imøtesett med de største forventningene etter
to svake sesonger de foregående årene. 1. divisjonene skulle slås sammen til en avdeling og Lyns
målsetning var å holde seg i 1. Laget var bygd opp rundt mange egne talenter og viste seg raskt
fram som en kandidat til å være med helt i toppen. Ikke minst gjennom 4-0 borte mot Odd som etterhvert
ble Lyns tøffeste rival i kampen om opprykk.
Kampen stod seg helt til siste serierunde. Lyn og Odd hadde like mange poeng, men pga bedre
målforskjell ville Lyn rykke opp med seier borte mot Tromsdalen. Første omgang ble en jevn affære,
men de åtte(!) tilreisende Lyn-supporterne kunne glede seg over solid spill fra
Thomas Østvold og
Jo Tessem, samt 1-0 ledelse til
pause etter en scoring av
Tommy Nilsen
etter drøye halvtimen. I andre omgang løsnet det skikkelig med to tidlige straffemål fra
Stein Amundsen før
Jo Tessem headet inn 4-0. Enda to mål
til hvert lag, det siste etter en herlig avdribling fra
Stein Motrøen,
ga en skikkelig målfest og Lyn hadde fått den jubileumsgaven de aller helst ønsket seg. Opprykk til
Tippeligaen. Gutta tok flyet hjem og det ble fest på Lynkafeen og Highbury til ut i de små timer.
2000
Vidar Davidsen hadde gjort det klart at sesongmålet var å kjempe i toppen, og dette virket som en
naturlig målsetning etter fjerdeplassen året før og de forsterkningene som var kommet til i løpet av
vinteren. Det ble en av tidenes sterkeste sesongåpninger for Lyn med 31 poeng på de første 11 kampene.
Laget holdt nullen i 10 av disse. Bare opprykksrival Strømsgodset på hjemmebane klarte å ta poeng fra
og score mål på, Lyn i denne perioden.
Thomas Ødegaard
holdt nullen sammenhengende i 753 minutter i serien.
Lyn klarte ikke helt å følge opp den enorme sesongstarten utover høsten, men de fleste følte seg
trygge på opprykk, og Bastionen solgte gensere med "
Tippeligaen 2001"
allerede før opprykket var klart. Første matchball borte mot Skeid ble misbrukt. Andre forsøk kom hjemme mot
Eik-Tønsberg, avdelingens svakeste lag. Igjen virket Lyn nervøse for å prestere. Borte var tendensene fra
tidligere i sesongen og det hele ble en jevn affære. Eik kjempet og slåss, men ett minutt før slutt fikk
Frode Birkeland ballen i mål, og champagnekorkene
spratt på tribunen. Lyn var tilbake i Tippeligaen, denne gangen for å bli.
