Skryter på seg bohemstempel

Alle vet at de Unevnelige er desperate etter å dyrke imagen som rufsete bakgårdsklubb fra østkanten, et såkalt fotball-lag som bruker pølsepapir i regnskapene og stadig trenger penger for å finansiere bananinntaket til spillerne.

Det du kanskje ikke visste, er at bermen også prøver seg på historieforfalskning av verste sort. At de ikke forstår at en bohem egentlig er en livkunstner som fører et uregelmessig og sorgløst liv, får så være. Men at de påstår at en av Lyns virkelige bohemer egentlig ville spille for dem, er å gå langt over dødlinjen!

Jan Rodvang ble en av Lyn-legendene under storhetstiden på 60-tallet. Imagen hans ble ikke minst skapt av alle de avgassene han slapp fra seg utenfor banen, men også på banen gjorde han uortodokse ting - som å dempe ballen på rompa og kjøre tunnel på venstrevingen innenfor egen 16-meter.

Blant høydepunktene var da han spilte ballen mellom beina på samme venstreving hos de Unevnelige fire ganger i løpet av en match! Noe særlig nettsus ble det imidlertid aldri på høyrebacken (han scoret 1 mål på 152 seriematcher for Lyn), men Rodvang hadde alltid en kreativ løsning på utfordringer. Under Lyns stortap mot Godset (1-10), som er udødeliggjort i Arthur Arntzens bok om Harald "Dutte" Berg, spilte Rodvang ballen rett til værs og skreik, lett omskrevet. "Der får de i hvert fall ikke tak i den!".

Men det var altså disse skrytepavene fra gærne sida av Sinsenkrysset vi skulle jekke ned: Tidligere trener Leif Eriksen sa i et avisintervju i Aftenposten for en del år siden, at oppmann Helmuth Steffens hadde misset på en potensiell storspiller tidlig på 60-tallet. Steffens var kjent innen fotballmiljøet, og den første som desperat prøvde å bygge mytene om østblokklaget som bohemaktig.

- Tidlig på 60-tallet møtte Asker-gutten Jan Rodvang opp på treningen. "Jeg kommer fra Asker, og vil gjerne spille for dere" sa han. Da svarte Steffens: "Vi har ikke bruk for bakere". (Rodvang var brødkjører på 60-tallet og ble berømt da han dro hjem fra Spania mellom de to kvartfinalekampene mot Barca for å betjene kundene)

- Nei, noe trening, det har jeg aldri vært med på hos dem. Ja, jeg så det i avisen, jeg har aldri vært der. Det der er noe som 'Bruno' har finni på. Neida, jeg vokste opp i blokka ved siden av 'Bonden' oppe på Gladengen, det er vel nærmest Ensjø i dag, forteller Rodvang til Lynsjer'n. Helge 'Bonden' Sørli var keeper hos de Unevnelige og fikk utmerkelsen 'Årets keeper' av VG i 1967. Men vi tror selvsagt mye heller på en gammel Lyn-gutt, selv om han vokste opp under tvilsomme vilkår i hovedstaden. Heldigvis flyttet Rodvang på landet før det var for sent.

Da foreldrene skilte seg, dro de til Heggedal i Asker og der spilte Rodvang både for Heggedal og Asker frem til Lyn-karrieren. 'Baker'n' jobbet i et slakteri på Grønland og flyttet til Oslo da han giftet seg.

Da keeper Roar Martinsen begynte på politiskolen, bestemte de to seg for å dra på Lyn-trening i 1963. Mer gåtefullt og mystisk var starten på toppkarrieren til Rodvang nemlig ikke, Han fikk en strålende fotballkarriere som høyreback på Lyn fram til 1972, en prestasjon som også inkluderer seks kamper med flagget på brystet.

Skrevet av: Herman Berg