Axel Berg - gammel helt

På slutten av femtitallet dukket det opp en lyslugget unggutt på Lyns venstreving. Unggutten het Axel Berg, hadde Arne Brustad som forbilde og ble med sin store fart en viktig brikke i Lyns vei tilbake til toppen i norsk fotball.

I begynnelsen

Axel Berg ble som så mange andre gutter utsatt for fotballen av en ivrig og interessert far. Som ganske liten ble han tatt med på Lynkamper og fikk overvære Lyns berømte cupvinnere i 1945 og 46, og dermed var kimen sådd. Han ble medlem i Lyn høsten 1948, ingen enkel sak for en 10-åring. For å bli medlem i klubben måtte man være anbefalt av to voksne medlemmer som hadde vært med i Lyn i minst fem år. Faren kjente Lynmedlemmet Ulf Bruun som gikk god for unge Bergs oppførsel sammen med en bekjent. Det første året var Axel for ung til å spille på lag. Etter hvert kom han med på lilleputtlaget og fikk spille i kretsserien i Oslo. I de første årene fikk han også vært med laget på turer til utlandet, noe han satte stor pris på. Lysluggen utmerket seg tidlig, han ble tatt ut på bylaget både som gutte- og juniorspiller, og fikk kamper for så vel junior- som ungdomslandslaget. Ikke minst gjorde det inntrykk å være med juniorlandslaget på turné til Nord-Norge.

Helt fra starten av ble Berg plassert på ytre venstre, som forbildet Arne Brustad, Lyns internasjonalt kjente venstreving. Axel hadde selv sett ham i etterkrigsfinalene, og mener han må være tidenes beste Lynspiller. Berg ble limt fast på denne plassen. "Det angrer jeg kanskje litt på totalt sett. Det ble veldig ensidig som fotballspiller. Man var mye mer bundet av plassen den gangen enn du er i dag," forteller han. Uansett var det en jobb han behersket, og han ble en mester i å sprinte forbi forsvaret og hjelpe andre til å score eller score selv. Han var kjent som en målfarlig ving.

Landsdelsserien

A-lagsdebuten fikk Axel mot Drafn i Drammen allerede sommeren 1955 og seriedebuten kom samme høst, da han var bare 17 år gammel. Dette var en dyster periode for Lyn, etter nedrykket i 1953 hadde laget kjørt seg litt fast i landsdelsserien og skulle bli her i hele sju sesonger. Her fikk Berg være med på mange lokale oppgjør, blant annet var sesongen 1958/59 den opprinnelige trikkeserien med fem av åtte lag fra Oslo (Lyn, Frigg, Sagene, Sandaker og Vif). Han spilte seg til en fast og viktig rolle i laget, og gjorde seg stadig bemerket i media med sin hurtighet. Selv trekker han også frem farten og at han var flink til å være foran mål på rett sted til rett tid. Han var også like god med begge beina. På minussiden beskriver Axel Berg seg selv som litt snill og forsiktig, og skulle gjerne hatt litt bedre teknikk, noe som var vanskelig å kombinere med det å være rask.

"Jeg lærte en spillestil i Lyn med raske trekantpasninger. John Sveinsson (legendarisk Lyntrener journ. anm.) sa at du skal vite hva du skal gjøre før du får ballen, det tror jeg også jeg var ganske god til." Som så mange andre trekker Axel Berg fram treningene på hockeybanen. Her ble de tvunget til hurtig trekantspill og måtte lære seg til å reagere og tenke raskt. Lyns hockeylag på denne tiden var fortvilet over den ødelagte isen, men fotballen ble prioritert. "John Sveinsson er en trener som veldig mange har hatt glede av, og som jeg også har lært veldig mye av, men i tillegg til det vil jeg også nevne Brede Borgen som var trener da vi rykket opp." Borgen klarte å skape en veldig fin tone i laget og fikk det beste ut av spillerne. Tre ganger i uka pluss kamp var en vanlig treningsmengde. Det ble mest spilløvelser, men også noe skuddtrening og tekniske øvelser. Betaling var det som kjent ikke i hine hårde dager, men på A-laget fikk de fem kroner per trening i kompensasjon for reiseutgifter. De første sesongene måtte Berg også selv holde seg med fotballstøvler, men dette ble endret mot slutten av 50-tallet.

Sesongene i Landsdelsserien ble kronet med opprykket i 1960 da Berg også ble toppscorer. Opprykket i 1960 står som det personlige høydepunktet for Axel Berg i hans klubbkarriere. Kronen ble satt på verket med 7-1 mot Kapp i den avgjørende kampen, og her fikk Axel selv gleden av å score to av målene. Det er også fra denne perioden Axel Berg trekker fram de beste av sine medspillere, "Roald Muggerud var vel den jeg spilte mest og best sammen med," sier han, men trekker også frem Thor Hernes og Bjørn Borgen.

Landslaget

Axel Berg ble tatt ut på landslaget allerede i 1959. Han debuterte mot Sverige med tap 2-6, men var med på å slå svenskene i 1960. Disse resultatene var så visst ikke noe å kimse av da Sverige som kjent tok sølv i VM på hjemmebane i 1958. Vingen lyser opp av stolthet når han forteller om 3-1 seieren på Ullevaal, men trekker særlig fram Brann-legenden Kniksens spill i denne kampen. I denne perioden støtte han på sine vanskeligste motstandere, den svenske backlegenden Orvar Bergmark og en nederlender han ikke fikk has på i en kamp Norge tapte hele 1-7 i Rotterdam. Axel scoret sine to landslagsmål mot Finland i 1960 og avsluttet landslagskarrieren i 1961. Han spilte totalt åtte kamper. De han lot seg imponere mest av blant sine medspillere på landslaget var: Roald Kniksen Jensen, Thorbjørn Svenssen, Bjørn Borgen og keeper Asbjørn Hansen. Axel spilte back mot slutten av karrieren og ble tatt ut til landslaget igjen på denne plassen i 1965, men måtte melde forfall på grunn av skade.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Axel Berg har slått målgivende pasning til Harald Hennum i landskampen mot Sverige på Nya Ullevi i 1959. Keeper Bengt "Zamora" Nyholm og Åke "Baidof" Johanson kan ikke hindre scoring.
Foto: Knut E. Holm

Hovedserien

Fra og med opprykksesongen i 1960 dukket den fem år yngre broren Jan "Julle" Berg opp på motsatt ving på Lynlaget, og det var en veldig positiv opplevelse for Axel. Da Norge ble samlet til ett fotballrike i 1963-sesongen fikk Axel gleden og æren av å starte det hele med den første scoringen i en framskutt åpningskamp mot Skeid på Bislett stadion. Dette ble dessverre starten på slutten for vingen. Etter kampen måtte han operere blindtarmen og ble borte i to måneder. Han begynte igjen litt for tidlig og dermed ble det bare to kamper før han ble satt på sidelinjen i nye to måneder, denne gangen med en ødelagt sene i venstre ankel. I Axel Bergs fravær fikk den da unge Finn Seemann muligheten til å etablere seg som ytre venstre på laget, og da Axel kom tilbake plasserte John Sveinsson ham på venstrebacken i sitt tilnærmede 4-2-4 system. Da Lyn endelig tok sitt første seriemesterskap i 1964 fikk dermed Axel ikke noen medalje som seriemester ettersom han bare spilte tre seriekamper den sesongen.

Han la opp allerede som 27-åring. "Jeg hadde en skulder som fløy av ledd til stadighet som gjorde det vanskelig å komme i form skikkelig. Jeg hadde i grunnen også oppnådd mye av det jeg ville som fotballspiller." På denne tiden hadde han også begynt å spille med briller, noe som ikke gjorde fotballhverdagen enklere. Når han så samtidig etablerte seg med familie var avgjørelsen om å legge opp ganske enkel. Punktum satte han i Europacupen, i 5-3 seieren mot Derry City. I motsetning til mange andre Lynspillere gjennom tidene slapp Axel Berg å rykke ned. Særlig mange skuffelser ble det dermed ikke i Lyndrakta, men han skulle gjerne oppnådd mer i cupen. To ganger var han med på å sende Lyn til kvartfinale, i 1963 og 1965, det siste året kom også klubben til semifinalen, men selv fikk han altså aldri spille senere enn fjerde runde.

Dagen i dag

Hva er så den største endringen siden Axel Berg spilte selv? "Det er tempoet, helt klart. Hurtigheten med ballen. Vi hadde god tid til å behandle ballen ofte. Man orker mye mer, er oppi spillerne hele tiden og reagerer mye raskere enn det vi var nødt til å gjøre. Det går utover kvaliteten og jeg tror vi hadde det morsommere på fotballbanen enn de har det i dag."

Axel har bestandig fulgt mye med på Lyn, og de siste årene har det bare blitt mer med lunsjlaging til A-laget med Lyns eldre. Som alle oss andre ser han fram til en ny sesong, men er usikker på om vi har god nok stall med den satsingen man ser hos andre lag. Han trekker fram at de yngre spillerne har begynt å etablere seg, og forsvarsmessig er det brukbart. "Det kunne vært ok å score litt flere mål, så en spiller som scorer en del skulle vi gjerne hatt. Jeg synes det spilles litt for forsiktig."

Axel Berg - Wikipedia